E det noen der?

En dag vi var ute i hagen å lekte hos mamma og pappa oppdaget Matheo drivhuset til pappa. Han sto lenge å kikket inn gjennom vinduet. Banket på vinduet og ropte. Hmm...men det var jo ingen som kom å lukket opp.

 Nå skal vi prøve å nyter de siste dagene av den første ferieperioden. Vi fikk en uheldi start på helgen. Go gutten vår har vert igjenom en grusom opplevelse. Han måtte igjennom ett lite inngrep,uten noe form for bedøvelse. Å se sitt lille barn ha det så grusomt,bli torturert på den måten. Ja det var det verste eg noen gang har opplevd. Å sitter igjen med den forferdelige dårlige samvittigheten,den spiser meg helt opp. Sjølv om det ikkje var noe i denne verden eg kunne gjort for å ungått dette. Bilde av en liten hjelpesløs gutt på en benk med tre voksne mennesker som nesten ligger over han for å holde han fast,han skriker av smerter,det bilde og den skjerende skrikene av en liten hjelpesløs unge som skriker av smerte er brendt inn på netthinna. Nå håper vi at alt e bra og han er på bedringensvei å vi skal kose oss noen dager hos broderen og familien.