Eg fortalte til Matheo her for ett par uker siden at tante Mette har baby i magen. Han ser på meg med ett redd blikk,han ser lenge på meg...til slutt sier han: har spist an opp?? Neeeeei det har ho ikkje. Men han sier det igjen å igjen. Det går en uke å han snakker veldi om dette at tante mette har spistn opp. Bruker litt tid på å få han til å forst at ho ikkje har spist babyen...men for en to åring så e det jo helt logisk at den babyen e blitt spist av tante Mette...alt han putter i munnen kan jo havne i magen,det har han jo hørt fra han var bitte liten. Da tante Mette kommer på besøk i påska e han ikkje sein med å fate tak i sabeltann sverdet sitt å retter det mot ho å skal sprette ho opp å sier PYTT UT! Han prøver igjen å sprette tante Mette opp med ett ganske så sløft sverd...å han klarer det heller ikkje denne gang...heldigvis :) Flere ganger iløpe av påsken trekker han seg litt unna hvis ho kommer fornerme å sier: IKKE SPIS MEI. Men heldigvis har han ikkje tatt helt skrekken av dette,jo flere dager det gikk jo nermere kom han å jo flere koser å klemmer ble det.
Hahaha, så utorlig nydelig!
SvarSlettHehe, han e no skjønn han dere goguten :) Klem frå Tante Linn :)
SvarSlett