I går var det første gang for både Matheo og meg i slalom bakken. Vett ikkje om det var litt tidleg eller om det var i seineste laget for førstegangs...men ihvertfall så skulle vi nå endeli prøve dette. Matheo ønskett dette sjølv,ikkje så rart når alle de andre barna dro på ski. Å da sa jo selfølgeli eg ja :) Ønsker jo ikkje at han skal bli redd for alt slik som eg va. Det måtte da jo selfølgeli bli "tante" June som måtte bli med han,for eg ante jo ikkje hva vi skulle gjør. Da de kom på toppen av barnebakken tok det en go stund før de kom ned...en liten gutt som hadde ombestemt seg?? hmm...men til slutt kom de nedover,Matheo på slalom for første gang,å en kjempe stolt mamma,ikkje for at han var flink å stå på ski,men for at han var super tøff som turte gjør det...30 år før mamman hans turte å det. Eg har alldri prøvd noe som helst i bakken før. Eg har alltid hatt veldi lyst å prøve å kjøre på brett,men siden eg har hatt så veldi prestasjonsangst før så har dette stoppet meg,det har ikkje vert aktuelt. Det er nå ett år siden eg ble kvitt sosialangsten/prestasjonsangsten å hvorfor ikkje da få en drøm oppfylt??
Så flinke dåke e:) Må sei at pappen/ektemann er veldig stolt av dåke. Elske dåke!!
SvarSlett