For ett par uker siden kom lille Ida til oss. Siden vi bare hadde en kanin nå så måtte vi få oss en ny og prøve å sette de sammen. Har vert i kontakt med mange forskjellige folk å hørt hva de anbefaler om kaniner. Og de var så og si enige alle om at kaniner burde vær aleine,om ikkje man ønsker en hel haug av kaninbabyer da. Kaniner trivest vist best aleine. Men eg synest jo det var så synd på lille Nino som satt ute der i gården sin helt aleine,tenk så ensom den måtte vær. Så vi sjekket litt rundt å kom over denne søte lille her. Matheo bestemte at den skulle heite Ida. Vi aner ikkje hvor det navnet kommer ifra. Eineste vi kan tenke oss er lille søstera til Emil i lønneberget :) De første dagene bodde ho inne i stua,men sist onsdag da eg hadde fri satte vi ho ut til Nino. Vi var veldi spent siden så mange sier at det nesten ikkje skal gå an å plasere to vilt fremed kaniner isammen. Det kan gå når de kommer fra samme kull. Men vi ville nå prøve. Å det gikk som en drøm. De er beste venner. De såver alltid sammen helt tett og de koser seg virkeli sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar