EG KLARTE DET-på første forsøk :)

Ja det tok meg bare 11 år å fulføre lappen...hihi. I dag sitter eg bare med en merkeli veldi rar følelse. E det sån at eg faktisk har låv å kjøre aleine nå...hmm...Det hele startet da eg bodde på Bømlo å skulle ta lappen. Eg tok en hel haug med kjøretimer og kjørelæreren sa til meg at nå kan du bare ta teorien og så kontakter du meg......ja eg vett ikkje helt eg om eg kunne ha kontaktet han igjen...10 år etterpå :)  Men eg bestemte meg for å begynne å kjøre igjen for kansje 1 1/2 år siden hvis eg husker rett. Husker kjørelæreren sa til meg i fjor at du har lappen til jul...ja nå fikk eg den før jul. Han meinte jo selfølgeli sist jul,men for meg betyr det ikkje noe annet en at eg klarte det jo før jul. Eg sluttet å kjøre igjen i desember i fjor....hadde langt opphold igjen. Men da eg begynte i ny jobb i april bestemte eg meg for at nå skulle eg fullføre. Alle gode ting er tre :)  Det har kostet ganske mye for måtte jo ta alt opp igjen siden det var over 7 år siden eg hadde hatt kjøringa. Så eg begynte på nytt igjen. Å grunnen til at eg ikkje har tatt lappen før har vert for at eg e kjempe redd i trafikken. Å det er jo å en grunn for at dette har blitt så dyrt. For eg har jo ikkje turt å øvelseskjøre med Ken,bare med kjøreskolen. Eg har hatt den beste kjøreskole læreren man kan tenke seg. Eg kan takke han for at eg sitter her med lappen i dag. Han har hjelpt meg mye. Gjennom vanskelige og tunge kjøretimer. All takk til Frode :) Eg vil og takke alle de som har hjelpt meg til å få lappen. Ingen nevnt ingen glemt. Men den eg vil takke aller mest er han Pappa. Eg tror faktisk ikkje eg hadde sittet her med lappen i handa enda hvis ikkje det hadde vert for han. Den langhelga han var her klarte eg å komme over den frykten for å kjøre med en vanli bil,uten ekstra sett med pedaler. Vi kjørte mye den helga. Vi droppet turen som vi skulle på i sommer bare for kjøringa og. Men det var verdt det,for eg kom over frykten der. Eg skulle egentli hatt oppkjøringa da men pga det med legitimasjon så fikk eg jo ikkje det. Men etter det har eg turt å kjøre mye med Ken og mange venner. Tusen takk for det. Det var helt merkeli når eg satte meg i bilen i dag og skulle kjøre hjem fra jobb...følelse av at eg gjor noe ulovli...men og en følelse av at ja nå e eg og voksen hihi :) 

Det som gleder meg mest er at nå skal Matheo slippe å sitte bakpå sykkelen i all slags vær,rein og snø...og det var kjempe deili å endeli sette ifra seg den tunge ryggsekken som eg har gått med på skuldrene i over 11 år. 

TUSEN TAKK TIL EN FANTASTISK KJØRELÆRER,TUSEN TAKK ALLE SOM HAR HJELPET MEG. OG MEST AV ALLE PAPPA SOM HJALP MEG OVER FRYKTEN FOR Å KJØRE BIL.

Fikk veldi mange koselige overaskelser i går når eg kom hjem. (noen snap bilder)

Da eg kom hjem hadde Martine ryddet og vasket hele kjøkkenet, ryddet stua,lagt på plass tøy,hengt opp tøy og laget middag. Det var helt fantastisk å komme hjem til det flotte huset. Ja dere,eg har verdens snilleste og flotteste datter. Nå skal vi bare nyte resten av kvelden,det må dere og.