Koser oss dagen lang...

Nå har endeli pappa komt hjem og. Matheo var ikke helt trygg på denne mørke mannen som plutseli dukket opp. Lurer på hva som farer gjennom hode på Matheo,det har jo liksom bare vert meg å mamma i laaaang tid nå,å vi har det jo så fint :) å så plutseli dukker det opp noen til. Han var morsom å se på,for når Ken snakket til han så kom det korte,veldi korte smil,å hvis ken da sa noe så ble han helt alvorli igjen,så at han var kjempe usikker...å da Ken tok han på fanget,ja da måtte han grine litt...jaja men det går akkurat rette veien :) han skal jo bli en orntli MAMMADALT...(hihi ikkje snille no)
Ellers så smiler han dagen lang. Om han har vert våken hele dagen å e overtrøtt så smiler han,eller når han nett våkner så ligger han der med det største søteste smilet,han e bare så go.
Han e så snill,kan ikkje skjønne at det går an,han klager aldri,ikkje en eneste gang enda,bare bli og fornøyd. Ellers går dagene mye i scrapping. Første albumen til Matheo e allerede full (bare bilder fra sykehuset). Å nå drar vi snart til Bømlo,ååå som eg gleder meg...