OPPKJØRING.

Som veldi mange av dere vett så skulle eg ha oppkjøring i dag. Eg kan med hånda på hjerte si at eg trodde ALDRI at eg skulle si at nå var eg klar for oppkjøring. For en liten uke siden var eg heller ikkje det. Det er 11 år siden eg egentli skulle ta lappen men trakk meg rett før oppkjøringa for eg var kjempe redd for å kjøre. 10 år etterpå,da eg bestemte meg for å søke ny jobb og komme meg litt videre bestemte eg meg for å starte på lappen igjen. Eg har vert mange ganger der eg ville avslutte igjen,og gjor vel egentli det rundt juletider...men begynte å kjøre igjen for en liten stund siden. Da kjørelæreren sa at nå var det klart for oppkjøring tenkte eg at det var eg jo langt ifra klar for...eg kunne jo ikkje kjøre bil. Og hadde eg bestått så hadde eg ihvertfall ikkje turt å kjørt etterpå. Eg turte ikkje øve noe hjemme,har gjort det ett par ganger og aldri mer. Helt til for noen dager siden. Da kom eg meg over en stor stopper som har stått forran meg. Eg begynte å kjøre privat. Så hele helgen har eg kjørt og kjørt og kjørt...å han pappa har vert med hele tiden. Det ble kjempe gøy å kjøra tilslutt...å eg ble så klar for å ta siste steg i dag. Tror ikkje eg hadde bestått,men det viktigste for meg var faktisk det at eg hadde komt så langt. Dette er noe eg har vert kjempe redd for i så veldi mange år. Da eg satte meg inn i bilen i dag og var noe så inihampen nervøs,men alikevel så klar....var det som å springe på en vegg. DU FÅR IKKE OPPKJØRING. (pga at passet var gått ut på dato) Da raste alt sammen for min del. Stakkar han der super flinke tolmodige kjørelæreren som var med meg. Det ble en kort kjøretime for min del i dag....Kansje eg prøver igjen om 11 år :)

Super søte Tina kom med blomstrer til meg på jobb. Det hadde vert kjempe koseli om eg hadde bestått,enda koseligere som oppmuntring hvis eg ikke bestod...men aller best som plaster på såret etter skuffelsen...